År 2020 ble av FN utpekt til det internasjonale plantehelseåret. Målet var å øke bevisstheten om betydningen av god plantehelse. FNs mat- og landbruksorganisasjon anslår at opptil 40 % av verdens avlinger går tapt årlig på grunn av angrep fra skadegjørere. Det er alvorlig, og når plantevernmidler forsvinner fra markedet må vi finne nye løsninger.
Problemet med skadedyr og sykdommer
Den norske plantehelsen er et samfunnsansvar, men man kan trygt si at den norske produksjonen er det viktigste plantevernet vi har for å hindre at skadegjørere fra andre land kommer inn i og etablerer seg i Norge. Plantehelsen i Norge blir karakterisert som «god» uten at det finnes en kvantitativ forklaring på hva det betyr. Men selv om plantehelsen er god, betyr det selvsagt ikke at Norge er fritt fra sykdommer og skadegjørere. Tidligere het løsningen plantevernmidler. Det gjør den til dels fortsatt, men i takt med økende klima- og miljøbevissthet må man finne nye løsninger. Ikke bare i Norge, men globalt.
Tall fra Eurostat forteller at omsetningen av plantevernmidler i EU har gått ned for hvert år siden 2016. Da ble det solgt i overkant av 370 000 tonn plantevernmidler. I 2019 ble det solgt 333 000 tonn. I Norge har omsetningen ligget relativt stabil siden 2016. Sammenhengen mellom omsatt og brukt mengde plantevernmidler er ikke direkte, og med stor sannsynlighet har brukt mengde gått ned i forbindelse med integrert plantevern og mer selektiv bruk. Det er først og fremst i ugressbehandlingen man har funnet alternativer. Her har det blitt gjort store fremsteg gjennom bruk av robotteknologi i presisjonslandbruket og andre teknologier så som damping med varmtvann og skum. Det gjenstår fremdeles endel når det gjelder utfordringene med skadegjørere og sykdom.
Biostimulanter
Friske planter starter med sterke planter og biostimulanter er produkter som vinner marked. Hensikten med biostimulanter er å forbedre tilgjengelighet av næringsstoffer, forbedre næringsopptak, øke stresstoleranse eller forbedre plantekvaliteten. Bestanddelene kan være svært varierende i alt fra algeekstrakt til humusstoffer til uorganiske stoffer. Men som presentert i NLR i sin oppsummerende artikkel «Biostimulanter – hva vet vi?» fungerer biostimulanter som et supplement, ikke en erstatning for gjødsling eller plantevernmidler. Vi må finne andre metoder.
Biologisk bekjempelse
Bruk av biologisk bekjempelse i veksthus er utbredt, men mindre brukt på friland. Det finnes både eksempler på vellykket og mislykket biologisk bekjempelse. Det er ofte mislykkede eksempel som trekkes frem og det har sannsynligvis bidratt til å gi biologisk bekjempelse et ufortjent negativt rykte når det gjelder muligheter i fremtiden. I artikkelen «The status of biological control and recommendations for improving uptake for the future» beskriver forfatterne en utvikling med forskningsmiljøer i tilbakegang og store krav fra myndigheter med byråkratiske barrierer som gjør at utviklingen går langsomt. International Organization for Biological Control (IOBC) er en organisasjon som jobber aktivt for å øke bevisstheten om fordelene med å få biologisk bekjempelse «inn i varmen». Når man hører biologisk bekjempelse går tankene fort til dyr som spiser dyr eller dyr som spiser planter, men en stor del av forskningen i dag dreier seg om mulighetene innenfor mikroorganismer og sopp. Spesielt også å forstå mekanismene bak hvorfor en organisme har en begrensende effekt på en annen. Gjennom denne kunnskap kan man finne akkurat det riktige enzymet eller dyrke frem den helt riktige bakteriestammen som har best effekt. Dette gjør at biologisk bekjempelse i fremtiden kan bli svært målrettet. I Norge er det en tidskrevende prosess å få godkjent nytteorganismer til biologisk bekjempelse og det er kun godkjent mot plantesykdommer og skadedyr, ikke som ugressbekjempelse. Oversikt over godkjente nytteorganismer finner man på Mattilsynets hjemmeside.
Teknologiske muligheter
En utfordring med å utvikle nye måter for å beskytte plantehelsen er at det kan være forbundet med nye problemstillinger. Gen-redigering via CRISPR metoden kan by på muligheter til å for eksempel utvikle planter som er resistente mot sykdom. Samtidig er det en bekymring for om denne type av manipulering kan få noen økologiske konsekvenser eller om det kan ha noen konsekvenser for menneskers helse hvis det er snakk om spiselige planter. Flere steder blir det forsket på såkalte RNA-vaksiner som skal beskytte planter fra sykdom og skadegjørere, men hvordan disse eventuelt skal reguleres og hva man skal regulere dem som er foreløpig uklart i mange land. Vitenskapskomiteen for mat og miljø er nå i gang med et kartleggingsarbeid rundt CRISPR og andre genomredigeringsteknikker. Arbeidet skal etter planen være ferdig i slutten av oktober 2021.
Gammel lærdom
I påvente av nye løsninger kan man se til gammel lærdom, for eksempel samplanting og vekstskifte. Samplanting i øyemed plantevern foregår tradisjonelt gjennom at man planter vekster sammen med hovedkulturen som har avskrekkende funksjon på skadegjørere. Eller at man planter tiltrekkende vekster som avleder skadegjøreren fra kulturen. Eller en kombinasjon av begge. Det er vanskelig å finne «vitenskapelige bevis» for hva som fungerer og ikke. Det kan man forstå ettersom det er mange faktorer involvert, for eksempel hvilke kulturer som skal kombineres, hvilken effekt man vil ha og hvilke skadeorganismer man ønsker å bekjempe. Noen resultater viser at samplanting fungerer best på de insekter som holder seg til en eller få kulturer fremfor de som ikke er så nøye i kostholdet og spiser det meste. Det er i svensk litteratur referert til noen kombinasjoner som ser ut til å fungere. Når man plantet kløver sammen med kål så det ut som dette hadde effekt gjennom å forstyrre kålfluens eggeleggingsmønster. Kombinasjon av kornvekster og belgevekster så også ut til å være gunstig for å minke soppangrep.
Tekst: Maria Fall, NGF Foto: Pixabay
Denne artikkelen er skrevet som en del av Norsk Gartnerforbunds Bærekraftsprosjekt som vil bidra til informasjonsarbeid og veiledning for et mer bærekraftig landbruk. Prosjektarbeidet består av «Bærekraftshåndboken», spesielt rettet mot norsk gartneri- og hagebruksnæring. Underveis publiseres artikler som skal gjøre næringsaktører mer bevisst egen miljøpåvirkning og inspirere til konkrete tiltak. Prosjektet er støttet med midler fra Landbruksdirektoratets klima- og miljøprogram.
Plantehelse i fremtiden
Det er en del som gjenstår i arbeidet med å finne fremtidens plantevern, men som FAO selv skriver; «ved å skape bevissthet rundt hvordan vi kan beskytte planters helse kan vi bidra til å avslutte hungersnød, redusere fattigdom, beskytte miljøet og sette fart på økonomisk utvikling».
Linker:
Brosjyre internasjonale plantehelseåret
Mattilsynets omsetningsstatistikk for plantevernmidler
The status of biological control and recommendations for improving uptake for the future
Godkjente nytteorganismer i NorgeInternational Organisation for Biological Control (IOBC)
Biostimulanter – hva vet vi? – NLR
Can ‘Vaccines’ for Crops Help Cut Pesticide Use and Boost Yields?