Bærekrafthåndboken

Et prosjekt av Norsk Gartnerforbund

Biostimulanter

Biostimulanter er stoffer som er gunstig for plantevekst. Stoffene kan fungere på forskjellige måter, for eksempel hjelpe planter å ta opp mer næring, styrke plantenes forsvar mot skadegjørere eller styrke dem mot abiotisk stress. Det er vanlig å dele biostimulanter inn i to hovedgrupper; mikrobielle biostimulanter og ikke mikrobielle biostimulanter. Mikrobielle biostimulanter er slikt som bakterier og sopp. De ikke mikrobielle inneholder alge- og tangestrakter, protein hydrolysater, humus-stoffer eller andre organiske og uorganiske forbindelser. Produkter i salg er ofte sammensatt av forskjellige blandinger av stoffer og ikke bare enkeltkomponenter.

Salget av biostimulanter er i stadig vekst og interessen er stor. Samtidig er det endel man ikke vet om disse produktene. Spesielt årsaks- og virkningsmekanismer. Det er flere faktorer som avgjør om en biostimulant har effekt eller ikke, for eksempel temperatur, vanningsregime, hvordan man gjødsler (og med hva), pH i jorden, appliseringsteknikk, tidspunkt for behandling(er), jordbearbeiding og planteslag.

Levende biostimulanter stiller krav til hvordan produktet skal oppbevares og hvor lenge det kan oppbevares. Dette gjelder også produkter utvunnet av kompost som også inneholder levende mikroorganismer.

Primære og sekundære gevinster

En måte å tenke på når det gjelder den gevinsten man oppnår med bruk av biostimulanter er at fellesnevneren for alle biostimulanter er å motvirke, dempe eller fjerne plantestress. Hvis planter ikke får tatt opp nok næring er dette stressende for plantene. Likeledes hvis de blir utsatt for en skadegjører, tørke, kulde, oksygenmangel i jorden og giftstoffer. Et godt immunforsvar hjelper planter å håndtere stress bedre. Det gjør også et godt utviklet rotsystem og mye bladbiomasse. Minimering av stress blir da den primære gevinsten. Det man oppnår i lønnsomhet av biostimulantene (så som økt avling, mindre avlingstap, lavere kostnader i gjødsel og plantevernmidler, bedre kvalitet og forbedring av lagringsevne osv) kommer forhåpentligvis «på kjøpet» som de sekundære gevinstene.

Er biostimulanter lønnsomt og hva skal man velge?

Biostimulanter kan ha både næringsstimulerende virkning og plantebeskyttende virkning, men de er verken gjødsel eller plantevernmiddel. Dette gjør at det er komplisert å lage en tydelig regulering rundt biostimulanter. Det i sin tur gjør at det kan være litt vanskelig å orientere seg når det gjelder de biostimulanter som finnes på markedet og hvilken biostimulant man skal velge.

Det man vet om biostimulanter etter mange år med forsøk er at de absolutt kan ha et potensiale til å øke avlinger mv., men ettersom det er stor variasjon i opphavsstoffer varierer også virkningsmekanismene og forholdene når en biostimulant virker/ikke virker. Og hvis de virker; hvor mye og på hvilken måte. Det er viktig å alltid ha i bakhodet at biostimulanter er et svært bredt spekter av stoffer, selv om alle går under navnet biostimulant. Man kan gjerne tenker på dem som «et tiltak det ikke skader å prøve», men ettersom det ikke er en direkte kobling mellom lønnsomme sekundærgevinster og biostimulanter, må man være klar over at det ikke er garantert at sekundærgevinstene viser seg.

For den som har lyst til å se nærmere på om en biostimulant har noe å tilføre i produksjonen er det anbefalt at man alltid undersøker at det finnes sterke og tydelige data på produktet som sikrer at det lever opp til kvalitet og ikke minst lik kvalitet hver gang man kjøper produktet på nytt. I litteraturen blir det pekt på at en utfordring med studier og forsøk er at det ikke finnes noen felles protokoll for hvordan de skal utføres for biostimulanter. Det kan derfor være vanskelig å sammenligne resultater mellom produkter med samme opphav av stoffer. Produktdatablad på biostimulanter sier nødvendigvis heller ikke alt man ønsker å vite. Så det enkle rådet i tillegg til å konsultere produsent og/eller selger må rett og slett bli å gjøre egne undersøkelser.

Hvis det blir reklamert for at en gitt biostimulant er løsningen på absolutt alle problemer man kan få, er det ikke usannsynlig at det ligger litt overreklame i budskapet. Med utgangspunkt i tankegangen om primære og sekundære gevinster kan en fremgangsmåte for å finne frem til riktig biostimulant være å starte med å stille seg spørsmålet om hvilken sekundærgevinst man ønsker å oppnå. Deretter hvilken type stress som generelt er begrensende for dette i den spesifikke kulturen på det spesifikke området det produseres på. Og sist hvilken type biostimulant som virker på den typen av stress man vil til livs. Det vil si hvilken type problem er det angitt at den spesifikke biostimulanten skal løse.

Foto: Pixabay

Denne artikkelen er skrevet som en del av Norsk Gartnerforbunds Bærekraftsprosjekt som vil bidra til informasjonsarbeid og veiledning for et mer bærekraftig landbruk. Prosjektarbeidet består av «Bærekraftshåndboken», spesielt rettet mot norsk gartneri- og hagebruksnæring. Underveis publiseres artikler som skal gjøre næringsaktører mer bevisst egen miljøpåvirkning og inspirere til konkrete tiltak. Prosjektet er støttet med midler fra Landbruksdirektoratets klima- og miljøprogram.

Litteratur:

iha

,
, , , , , , , , , ,