Det kan ofte virke som landbruksnæringen og klimapolitikk strider mot hverandre. Til tross for et langt mer komplekst virkelighetsbilde kan en si at de jobber parallelt, og har samme høyeste verdi til felles grunnlag og gagn: at god matjord er alfa og omega. Til tross for hvor kompleks jord er kan løsningene være ganske enkle.
4-promilleinitiativet
I løpet av høsten 2021 knyttet flere norske organisasjoner seg til initiativet kalt «4 per 1000», bl.a. Utviklingsfondet og Norges Bondelag, et direkte følge av klimatoppmøtet i Paris i 2015. De sikter på å vise at styrket matsikkerhet og motvirkning av klimaendringer har samme løsning – økt CO2-fangst i jord, og begrenset CO2-tap. Navnet til organisasjonen, omdøpt til 4-promilleinititativet viser til målet om en årlig økning av karboninnhold i jorda på 4 ‰. Det er den årlige veksten av jordkarbon som ville gjort det mulig å forhindre den pågående CO2-økningen i atmosfæren, og forebygge fremtidig temperaturøkning.
Veldig små økninger i jordkarbon over store områder kan ha stor innvirkning i klimakampen. Jo lenger en fraksjon av organisk materiale har vært i jorda, desto mer stabiliserer det jorda. Derfor er det dyrebart.
«Organisk» er en betegnelse for karbonholdig materiale
Karboninnholdet til summen alle verdens levende organismer er mellom 18 og 20 %
Omtrent 10 % av jordkarbon er levende organismer og røtter
Hva utgjør god matjord?
God matjord kjennetegnes ved høyt karboninnhold i det øvre sjiktet mellom 2-10 %. Det er mange sammenhengende årsaker til at høyt karboninnhold er en god indikator på jordkvalitet. Det har god vannholdingskapasitet og raskere omdanning av planterester takket være insekter og mikroliv. Høyt nivå av karbon indikerer biologisk aktivitet, og dermed insekter og mikroorganismer som lager porer og gjør næringsstoffer tilgjengelige for planter. I tillegg hjelper jordas mikroliv til med å bryte ned forurensing i jorda.
Hvor raskt organisk materiale brytes ned i jord avhenger av jordtype, tilgjengelighet til vann og luft, og størrelsen på fragmentene. Karbon tappes likevel jevnlig gjennom agronomisk praksis via dyrking og høsting, eller erosjon.
Agronomisk praksis
En kindereggløsning innen jordhelse er å innføre fangvekster i vekstskiftet. Anvendelse av fangvekster vil dessuten kvalifisere en til tilskudd gjennom de regionale miljøprogrammene (RMP). Fangvekster er vekster som såes for å bedre næringsopptak eller for å hindre erosjon og nitrogenavrenning ved å forankre jorden. De kan til og med løsne pakket jord! Fangvekster kan være svært effektive for å bedre jordas helse og øke jordas karboninnhold, og det anbefales å rotere inn dersom jorda drives intensivt. Det kan også anvendes som underkultur med korn og såes samtidig som hovedkulturen.
Ifølge Mette Thomsen fra NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi) som forsker på bruk av fangvekster i grønnsaksdyrking kan det anvendes med godt resultat. «Vi har sett at det både er mulig å få til fangvekster før rykking i løk og etter opptak av tidlig potet. Etablert tidlig i brokkoli har vi så langt ikke funnet at fangvekstene konkurrerer», sier Thomsen. «Sådd inn etter en tidlig kultur som spisskål ser fangvekster også ut til å bidra til at en langt større andel av nitrogenet tilbakeholdes i feltet. I Innlandet regner vi med at midt-august er siste mulighet for etablering. Likevel kan senere såing gi noe vekst, ikke minst i utvikling av rotsystem der kan ha positiv effekt på jordstruktur.»
Dersom man har et tidlig hold kan man altså så fangvekster og klippe ned før de rekker å frø seg. Da kan de kompostere på jorda og tilføre mer organisk materiale. Ved å unngå harving vil en kunne forankre jorda og minke avrenningen på vinteren og våren, og danne gunstig jordstruktur.
Samarbeid med naboen
En skal likevel være forsiktig! Dersom en vil dyrke korsblomstrede grønnsaker, som brokkoli, bør en passe på at ikke fangvekstblandingen inkluderer andre korsblomstrede arter som kan øke smittepresset.
Husdyrgjødselen er bondens gull. Norsk Landbruksrådgivning vil ofte anbefale en grønnsaksbonde med smitte på jordet å foreta et bytte av tjenester med nærliggende husdyrbønder. Ved å legge om til eng med fangvekster i 1-3 år og la dyr beite der, samtidig som en benytter seg av beitejord til dyrking, beriket med husdyrmøkk. Her vinner alle!
I tvil? Grav ned trusa!
Det var Landbruksrådgivningen som skjøt startskuddet i det den såkalte «Underbuksekampen», en kampanje for å bevisstgjøre bønder om mikroorganismenes rolle i jordhelse. Ved å grave ned en hvit bomullstruse, og observere den etter to måneder kan bonden se forskjell på ulike jordområder, og evaluere jordhelse. Jo styggere trusa blir, desto bedre er jordhelsa.
Denne artikkelen er skrevet som en del av Norsk Gartnerforbunds Bærekraftsprosjekt som vil bidra til informasjonsarbeid og veiledning for et mer bærekraftig landbruk. Prosjektarbeidet består av «Bærekraftshåndboken», spesielt rettet mot norsk gartneri- og hagebruksnæring. Underveis publiseres artikler som skal gjøre næringsaktører mer bevisst egen miljøpåvirkning og inspirere til konkrete tiltak. Prosjektet er støttet med midler fra Landbruksdirektoratets klima- og miljøprogram.
Kilder:
https://www.agric.wa.gov.au/measuring-and-assessing-soils/what-soil-organic-carbon
https://orgprints.org/34314/1/NORS%C3%98K%20Rapport%20nr%209%20Jordkarbon.pdf
https://www.nrk.no/trondelag/na-skal-bonder-grave-ned-bomullstruser-for-a-finne-ut-om-jorda-er-sunn-1.15054876
Tekst: Emilie Sandell, NGF Foto: Pixabay