Kan bedrift og samfunn ha nytte av bærekraftsmålene FN har satt, eller er det mest en medalje å pynte seg med? En tydelig strategi, som gjerne peker på mål og delmål kan være til nytte. Definisjonen på bærekraftig utvikling «En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.» sier mye om at målet ikke er reduksjon, men endring.
Dette er andre artikkel i serien om Bærekraftsmålene, som er en del av prosjektet Bærekraftshåndboken. De neste vil omhandle konkrete mål fra FNs bærekraftsmål og strategier.
De tre dimensjonene som ofte blir trukket fram i bærekraftbegrepet er disse; økonomisk, sosial og miljø/klima. Sjansen er stor for at du vil kunne score høyt i din drift på mange parametre allerede. Bærekraftsmålene handler imidlertid ikke bare om å kartlegge hvor du allerede er god, men også å kartlegge hvor du kan gjøre endringer på kort og lang sikt. Hvilke strategiske valg må vi ta for å gjøre endringer? Noen mål er vanskelige å nå, enten fordi de krever større investeringer og endringer enn realistisk er, andre er oppnåelige og mangelen på tiltak skyldes kanskje mer at vi blir oppslukt i det daglige og de vante rutinene. Finn frem barnet i deg og spør «hvorfor det?»
Aktiv strategi
Å sette mål for HMS, trygghet og produksjon finnes allerede som krav og i forskere. Mange syntes dette var kunstig og vanskelig å kvantifisere i egen virksomhet, men erfaringer tilsier at stadig flere kjenner behovet for å løfte blikket og se lengre horisonter. Da er man allerede i gang med å utvikle målene til strategier. En aktiv strategi bør verken være verdensfjern eller fullstendig oppnåelig på kort sikt.
Erfaring viser at alt fra kunder til finansinstitusjoner i stadig større grad forlanger en strategi for bærekraftighet for at leveranseavtaler kan inngås eller søknader om finansiering innvilges. Også andre virksomheter har krav på seg til sporing og bevissthet, og på samme måte som du kan stille krav til dine leverandører, kan de stille krav til deg. Også myndighetenes krav er i ferd med å heves. Næringen vår er åpenbart grønn, men en aktiv strategi kan bidra til å forklare og løfte, synliggjøre og inspirere.
En strategi som tilfører mening til de daglige oppgaver, er også en måte å få de ansatte til å føle større lojalitet og tilhørighet til arbeidsgiver. Uansett hvor man kommer fra i verden vil mange ha følt faktorer som forsøpling og klimaendringer på kroppen. At din virksomhet har stabil og trygg økonomi er en åpenbar forutsetning for trygghet for de ansatte – om de ser sammenhengen. All erfaring tyder på at det å føle at man bidrar til noe større er en viktig faktor for trivsel og lojalitet, ofte på høyde med lønn og personlige fordeler. Å aktivt utfordre de ansatte til å bidra, og eksponere og feire de seire man har, kan vise seg å være en uventet sterk drivkraft for mange.
Legg sten på sten, kilen bak hjulet – vi har mange begreper for prosesser der gradvis oppbygning og endring av tenkesett og metoder er nødvendige. Dessverre er det slik at det er akkurat det man bør gjøre. Å forankre endring både fra topp og bunn i organisasjonen er klokt. Å sette enkle mål til å begynne med er viktig. De må være forståelige, realistiske, bør være tidsavgrensede og målbare.
Hvilke mål kan vi sette oss?
Bærekraftsmålene handler om funksjonelle endringer. Gode tiltak som etterlever målene, endringer som både kan være krevende, men også typiske lavthengende frukter. Avfallssortering kan være et slikt tiltak. Det kan virke lite betydningsfullt hva hver og en bedrift og person foretar seg, men å etterforske mulighetene er viktig. Avfall er og vil med all sannsynlighet bli en stadig viktigere ressurs. Enkelte produkter som kanskje i dag er vanskelig å gjenvinne, vil på sikt med mangel på råvarer og utvikling av nye teknologier bli reelt verdifulle. Avfallsbransjen gjennomgår også stor utvikling og stadig flere sorteringer kan nå sorteres til renere deler som gjenbrukes, både i små og store deler. Resirkulering av plast og plastmaterialer har vært tydelige eksempler på dette. Der man tidligere sendte det aller meste til Kina, har flere land, også i Europa, nå en mer forutsigbar tilgang og prosess. Med dette øker også sjansen for at avfall får en større verdi, og at godt sortert avfall kan selges.
Matsvinn er et annet eksempel. Det kan virke ironisk å nevne i dagens akutte situasjon med mangel på energi for lagring og produksjon, men i det større bildet er det likevel et viktig element. Hva kan hver enkelt ledd i kjeden foreta seg for å minske svinnet? Hvordan kan større del av avlingen nyttes? Er det egentlig forbruker som til enhver tid ønsker «feilfrie» produkter, eller er dette like mye et valg for forenkling i kjeden, enten det er salg, lagring eller butikkvalg? Hvilke markeder finnes for «avfall»?
Det finnes mange flere åpenbare muligheter. Energi er kanskje det aller mest åpenbare. Som helhet har næringen gjort en fantastisk innsats gjennom mange år, men fremdeles er det store gevinster å ta ut. Lokale tiltak og investeringer, bedre bruk av den energien man har inneholder fremdeles potensiale. Politikk er en minst like faktor for å lykkes. Næringslivet innenfor alle næringer trenger gode og konkrete tiltak, støtteordninger og langsiktighet. Det er ikke rimelig å tro at markedet vil klare å regulere i det nødvendige tidspunktet uten en aktiv politikk med tiltak som er konkrete og tilrettelegger.
Bærekraftsmålene er store og omfattende, og krever en holistisk tilnærming. Endringer haster, spesielt på klimaområdet, men uten at alle tre aspektene tas hensyn til, vil helheten ikke bli bærekraftig.
Denne artikkelen er skrevet som en del av Norsk Gartnerforbunds Bærekraftsprosjekt som vil bidra til informasjonsarbeid og veiledning for et mer bærekraftig landbruk. Prosjektarbeidet består av «Bærekraftshåndboken», spesielt rettet mot norsk gartneri- og hagebruksnæring. Underveis publiseres artikler som skal gjøre næringsaktører mer bevisst egen miljøpåvirkning og inspirere til konkrete tiltak. Prosjektet er støttet med midler fra Landbruksdirektoratets klima- og miljøprogram.
Foto: Pixabay