Gartnere i småskala og økologisk grøntproduksjon er som regel godt kjent med begrepet regenerativt jordbruk, og økte bevilgninger i tilskuddsordninger viser at regjeringen også ser behovet for slike tiltak. Klimagassutslippene fra landbruket er store, og landbruket må ta ansvar for å minimere utslipp og skade på jord og andre naturressurser. Å regenerere betyr å gjenskape, og målet med denne praksisen er å tilføre jorda det vi bruker av dens ressurser. Og hvordan oppnår en det?
Økt bevilgning over jordbruksavtalen
Landbruket blir stadig pålagt strengere krav om testing og dokumentering som følge av de høye klimagassutslippene. Med det er det naturlig at jordbruksavtalen gir investeringsmuligheter, og økningene i årets avtale legger i større grad til rette for at det skal være mulig. Dette ser vi bl.a. gjennom den økte bevilgningen til Spesielle Miljøtiltak i Landbruket (SMIL, +23 mill. kr), Bedriftsrettede midler til investering og utvikling (IBU, +271 mill. kr) og Regionale Miljøprogram (RMP, +185 mill. kr).
Småskala grøntproduksjon har de siste to årene fått øremerkede IBU-midler over jordbruksavtalen, og trendene viser interesse for å dyrke selv. Mange søker etter hvordan de kan bidra positivt i miljøkampen, og ønsker nærhet til matproduksjon og produsentene. Forbrukerne opplever trygghet i lokalprodusert og økologisk mat, uavhengig av om det faktisk er tryggere. Det gir en følelse av å bruke forbrukermakten til noe positivt.
Regenerativt jordbruk beskriver praksisen som setter søkelys på å kontinuerlig gjenoppbygge det man bryter ned. Det er et begrep som tidligere har vært vanlig innen økologisk landbruk, og tilskuddsordningene i jordbruket gir stadig insentiver til at konvensjonell produksjon skal bevege seg i denne retningen.
Grønn konkurransekraft
Det finnes gode grunner til at insentivene for regenerativ praksis øker, for dersom bonden lykkes med å produsere mer klimavennlig vil dette gi grønn konkurransekraft. Det er dessuten bred enighet i fagmiljø om at rikt jordliv og biologisk mangfold på sikt gir sunnere, og dermed mer fruktbar jord. Ideen bak regenerativt landbruk er at en kontinuerlig vedlikeholder de ressursene man tar av ved intensiv produksjon. Det er en måte å passe på at ressursgrunnlaget for landbruket ikke utslettes, og at det vi har utarmet blir restaurert. Det er dette som menes med å spille på lag med naturen.
Men passer filosofien virkelig inn i alle produksjoner eller er dette bare for små produksjoner uten kjemisk plantevern? Regenerativt landbruk er en bred kategori for tiltak, og en kan innføre det i alle produksjoner i større og mindre grad. Med husdyr kan dette bety målrettet beiting, for veksthus kan dette bety lukkede veksthus og resirkulering av næringsstoffer. For frilandsdyrking er dette høyaktuelt fordi økt jordkarbon alene er et godt klimatiltak, , Her kan nevnes tiltak så som grønngjødsling, fangvekster og underkultur.
God agronomi er god økonomi
Hver kilo avling vi høster fra jorda har omdannet næring og mineraler til verdifulle produkter, og vi må vurdere hva vi skal gjøre for å vedlikeholde jorda. Jordsmonnet har et hjemmehørende arsenal av mold og mineraler, og avhengig av jordtypen finnes det mange tiltak som hører inn under regenerativt jordbruk. Tiltakene koster både tid og penger, derfor er tilskuddsordningene viktige. Det er likevel opp til landbruket å ta tilskuddsordningene i bruk.
Tilskuddsordninger
Det er variasjoner hvilke tiltak som prioriteres i ordningene fra kommune til kommune.
- Tilskudd til drenering av jordbruksjord
Tilskudd til drenering av jordbruksjord, avgrenset til systematisk grøfting, profilering og omgraving utgjør 2 000 kroner per dekar.
- Regionale miljøprogram (RMP) – økt jordkarbon, biologisk mangfold og variert landskap:
Målet for dette programmet er å bevare kulturlandskap, begrense utslipp til luft og vann samt økt jordkarbon og dermed jordliv, humusinnhold og bedre jordstruktur. Dette kan også innebære dyrking av fangvekster og underkulturer, høstvekster, og å ikke pløye om våren.
- Spesielle miljøtiltak i landbruket:
SMIL-ordningen er til for å kompensere for tiltak ut over det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Dette er tiltak for å redusere forurensing, bevare biologisk mangfold, redusere erosjon m.m.
- Klima- og miljøprogram – miljøprosjekter for kunnskapsutvikling:
Dersom en brygger på en idé til nyvinninger i klimatiltak som kan iverksettes i ens bedrift kan en søke støtte fra KMP. Det kreves at informasjonen gjøres tilgjengelig for andre næringsutøvere. Tema som har blitt løftet frem er miljørådgivning, pollinerende insekter og karbonlagring.
For å lese mer og finne veiledere, se programmenes sider hos Landbruksdirektoratet.
Denne artikkelen er skrevet som en del av Norsk Gartnerforbunds Bærekraftsprosjekt som vil bidra til informasjonsarbeid og veiledning for et mer bærekraftig landbruk. Prosjektarbeidet består av «Bærekraftshåndboken», spesielt rettet mot norsk gartneri- og hagebruksnæring. Underveis publiseres artikler som skal gjøre næringsaktører mer bevisst egen miljøpåvirkning og inspirere til konkrete tiltak. Prosjektet er støttet med midler fra Landbruksdirektoratets klima- og miljøprogram.
Tekst: Emilie Sandell, NGF Foto: NGF