Torv er en begrenset ressurs, og ettersom torvuttak fører til utslipp av miljøgasser er utfasing av torv på listen over tiltak for å redusere CO2-utslipp. Det betyr i første omgang å stimulere til innovasjon, utvikling og forskning. Vi har snakket med noen av pionerne som har tatt på seg oppgaven med å kartlegge hvordan vi kompost av avfall. Kompost kan bli fremtidens torverstatning. Kanskje vi etter hvert kan stenge kretsløpet?
Digeponics
Ketil Stoknes’ doktorgradsavhandling fra 2020 følger samarbeid mellom Lindum, UiO og andre universiteter og bedrifter som Høst og Greve Biogass, der søkelyset er på de hvordan organisk avfall kan utnyttes til matproduksjon. Stoknes’ har i dette samarbeidet utviklet det de kaller digeponics. «Mennesker har i årtusener dyrket i jord, ikke torv. Jeg er tilhenger at å tenke nytt i stedet for å lage noe som er akkurat som torv», forteller Stoknes. Torv krever nemlig store kjemiske justeringer, og mangler mikroliv. «Dette er ikke erstatning for torv, men en helt annen helhetlig tenkemåte. Vi lager jord i veksthuset ved hjelp av meitemark.» Meitemarken produserer biostimulanter som kan erstatte plantevernmidler. I tillegg vil en kunne erstatte kunstgjødsel og ha et produkt som kan selges etter bruk. Stoknes og Lindum har samarbeidet med Universitetet i Poznan og gartnere i Reklima for å utvikle Digeponics. Prosjektet som ble opprettet i 2005, kalt Food-to-Waste-to-Food, sikter på å kombinere avfallshåndtering med matproduksjon. Avfall dannes i hvert steg av produksjon til forbruk, og det er et globalt problem. Food-to-Waste-to-Food så på hvordan man kunne gjøre økonomien rundt matproduksjon fullstendig sirkulær. Resultatene fra Food-to-Waste-to-Food-prosjektet har siden blitt videreutviklet til et kommersielt nivå i Reklima med sitt pilotanlegg i tilknytning til Den Magiske Fabrikken utenfor Tønsberg.
Stafettpinnen sendes videre
Siv Mari Aurdal er Doktorgradskandidat ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU). Hun har valgt å sette søkelys på noen av de egenskapene vi ofte peker på at vi savner i kompost, altså evnen til å holde på vann og luft. Aurdal ser på ulike sammensetninger i kompost for å se om vi til slutt kan få økt kontroll på disse egenskapene.
«De kjemiske egenskapene kan vaskes ut eller reguleres etter behov, derfor er det ikke disse vi fokuserer på», sier Aurdal.
«Utfordringen med å erstatte torv viser seg å være større jo mindre volum vi snakker om. Små potter og pluggplanter er det aller vanskeligste å fylle med kompost kontra torv,» forteller hun. «I det kommersielle og til generelt hagebruk er nok fortsatt blandinger som inneholder 10-20 % torv sammen med trefiber og kompost å anbefale.»
Aurdal har gjennomført forsøk med tomat og jordbær i potter på henholdsvis 18 liter med undervanning og 3 liter med dryppvanning. Begge kulturene tålte fint å få erstattet med store andeler kompost. Avlingen ble signifikant lavere i 100 % kompost, men det var tidlige forsøk og Aurdal mener at sammensetningen på det tidspunktet ikke var optimalisert.
Organisert kompostering
«Man kan lage super kompost som er jevn og har forutsigbare egenskaper, problemet er at det er dyrt,» forteller Stoknes. «En må betale for ingrediensene, ha store arealer, maskiner og ha lagringsplassen. Det samme gjelder justering av kjemiske egenskaper.»
Interessen for organisert kompostering viser seg å være stor gjennom undersøkelser fra Norsk Landbruksrådgivning (NLR) Øst. Spleising kan være med på lette byrden av de tunge investeringene. En kompostkvern er så klart viktig, men samorganisering av innkjøp og anskaffelse av komposterbart materiale er første punkt. Sammen kan en etablere et kompostdyrkerlag, og avgjøre hvem som skal stå for regien. Dette kan være et pakkeri eller varemottak der det naturlig samles mye nedbrytbart avfall.
Fremtiden er likevel uvisst
I Oslo komposteres hageavfall fra kommunens innbyggere til TigerMark som blandes med markkompost. En liknende løsning kalt Oslo Kompost har blitt solgt til forbrukere ved lokale gjenbruksstasjoner. Foruten det sirkulære aspektet er det positivt at kilden til avfallet er lokal ettersom flere av de torvfrie alternativene på markedet bruker råvarer importert fra Asia.
Pionerne som kartlegger fysiske og kjemiske egenskaper, gjør et viktig arbeid. Det gjenstår likevel mye tverrfaglig arbeid mellom avfallsbransjen og myndighetene for å finne ut hvordan man lager et vekstmedium som er trygt å produsere mat fra. Det finnes tilgjengelige erstatningsprodukter som kan importeres, men som utgjør større fare mot plantehelse. Matavfall fra husholdninger og avfall fra pakkerier kan også inneholde karanteneskadegjørere, dermed må det dannes prosedyrer for destruering og et tilhørende regelverk. Plantepatogene mikroorganismer vil som regel kunne destrueres med varmebehandling. Det bør også foretas analyser med jevne mellomrom for å begrense tungmetallbelastning på jorda.
Der kompostjord som erstatning for torv har vært vellykket for park- og anleggsbransjen, finnes det fremdeles store utfordringer i gartnernæringen knyttet til utfasing av torv. Det finnes fremdeles ingen helgod erstatning. Hva blir neste steg?
Tekst: Emilie Sandell, NGF Foto: Pixabay
Denne artikkelen er skrevet som en del av Norsk Gartnerforbunds Bærekraftsprosjekt som vil bidra til informasjonsarbeid og veiledning for et mer bærekraftig landbruk. Prosjektarbeidet består av «Bærekraftshåndboken», spesielt rettet mot norsk gartneri- og hagebruksnæring. Underveis publiseres artikler som skal gjøre næringsaktører mer bevisst egen miljøpåvirkning og inspirere til konkrete tiltak. Prosjektet er støttet med midler fra Landbruksdirektoratets klima- og miljøprogram.