Med 17 mål, 169 delmål og målsetting om en felles global retning for alle land og mennesker, er FNs bærekraftsmål nærmest ufattelig stort å forholde seg til. Likevel er de ment å være et praktisk redskap der hvert enkelt menneske, hvert land, hver næring og hver bedrift gjør sitt for at samfunnet sammen skal nå det helt store målet: Utryddelse av fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene før år 2030.
Det handler ikke om lavere levestandard, men å utvikle systemer for bærekraftig bruk og gjenbruk, der de tre grunnelementene sosiale, økonomiske og miljømessige forhold spiller på lag. Man skal løse problemer uten å skape nye, og til det trengs helhetlig tenking og samarbeid på tvers av næringer, nasjoner og kulturer.
Dette er første artikkel i serien om Bærekraftsmålene, som er en del av prosjektet Bærekraftshåndboken.
Mer om bærekraftsmålenes utgangspunkt
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Målene ble laget på en demokratisk måte gjennom innspill fra land over hele verden og nesten ti millioner mennesker fikk sagt sin mening gjennom en spørreundersøkelse.
Begrepet bærekraftig utvikling (sustainable development) ble først et begrep i rapporten Vår felles framtid som ble lagt fram av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling i 1987. Kommisjonen ble også kalt Brundtland-kommisjonen fordi den ble ledet av tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland. Rapporten ble grunnlaget for videre arbeid med bærekraft og utvikling, og det ble gjennomført flere konferanser. Rio-konferansen i 1992 er kanskje den mest kjente. Dette ledet frem til FNs Tusenårsmål, som ble vedtatt i år 2000 med mål om oppnåelse innen 2015.
Forut for bærekraftsmålene førte tusenårsmålene (2000-2015) til stor framgang på områder som utdanning og helse. Tusenårsmålene ble likevel kritisert for kun å adressere symptomer på fattigdom. Bærekraftsmålene skal gjøre noe med årsakene til fattigdom, ulikhet og klimaendringer.
Begrepet bærekraft har siden blitt brukt og misbrukt, tydeliggjort og utvannet. Gjennom de senere og tydeligere målsettingene gjennom Bærekraftsmålene og tidsfristen 2030, har målene og arbeidet med dem blitt tydeligere og mer anvendelig. Vi ser en utvikling der svært mange virksomheter inkluderer aktuelle deler i egne strategier og målsettinger.
Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates (Leaving no one behind). De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres. Eksempel på ekskluderte grupper er mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, jenter og urfolk.
Hvordan ligger vi an nå?
Norge er blant landene som rapporterer fremdriften i forhold til bærekraftsmålene, og rapporter for dette og andre tall kan blant annet hentes fra SSB. Det generelle inntrykket fra siste frivillige rapportering (fra 14. juli 2021) er at mye bra er gjort fra norske myndigheter og næringslivet, men at vårt generelt høye forbruk, grad av utslipp og mangel på vern av sårbart biomangfold gjør at inntrykket likevel ikke er utelukkende positivt. Det stilles også store spørsmål med vår evne til å bidra tilstrekkelig for å nå temperaturmålene.
Vi ser at stadig flere store, men også mindre virksomheter utarbeider strategidokumenter med mål hentet fra bærekraftsmålene. For mange kan det sies at målene brukes til grønnvasking og dårlig skjulte agendaer for god samvittighet, men også dette kan man se på mer positivt – å sette bærekraft på agendaen er viktig for en større bevissthet om egen påvirkning på miljøet rundt. Hvordan vi i vår næring kan gjøre dette vil utfordres i neste nummer av Gartneryrket.
Denne artikkelen er skrevet som en del av Norsk Gartnerforbunds bærekraftsprosjekt som vil bidra til informasjonsarbeid og veiledning for et mer bærekraftig landbruk. Prosjektarbeidet består av «Bærekraftshåndboken», spesielt rettet mot norsk gartneri- og hagebruksnæring. Underveis publiseres artikler som skal gjøre næringsaktører mer bevisst egen miljøpåvirkning og inspirere til konkrete tiltak. Prosjektet er støttet med midler fra Landbruksdirektoratets klima- og miljøprogram.
- Regjeringen.no inneholder mye informasjon relatert til bærekraftsmålene
- SSBs nettside inneholder tallfestede mål og rapporter
- FNs norske side om bærekraftsmålene
- FNs internasjonale side om bærekraftsmålene
Denne artikkelen er skrevet som en del av Norsk Gartnerforbunds Bærekraftsprosjekt som vil bidra til informasjonsarbeid og veiledning for et mer bærekraftig landbruk. Prosjektarbeidet består av «Bærekraftshåndboken», spesielt rettet mot norsk gartneri- og hagebruksnæring. Underveis publiseres artikler som skal gjøre næringsaktører mer bevisst egen miljøpåvirkning og inspirere til konkrete tiltak. Prosjektet er støttet med midler fra Landbruksdirektoratets klima- og miljøprogram.
Foto: Pixabay