Forfatter: Hanna Næss Holm, Rådgiver for potet, korn og Klima i NLR Viken, Foto: NLR
Rent vann og ren luft er grunnlaget for fremtidig matproduksjon. Avrenning av jord, næringsstoffer og plantevernmidler er med på å redusere vannkvaliteten i vassdragene. Næringsstoffer på avveie gir algeoppblomstring, formørking av vassdrag og fjord, hindrer yngling av torsk og ærfugl, og slanker i tillegg lommeboka di. Nitrogen og fosfor på avveie fra landbruket viser seg å være en av de store årsakene til at Oslofjorden er syk. Det er i bondens og miljøets interesse å holde jord og næringsstoffer på gården, der den gir verdi for planteproduksjon og økonomi. I denne artikkelen får du eksempler på tiltak som kan gjøres for å hindre avrenning av jord og næringsstoffer.
Avrenning i jordbrukssammenheng er jord, næringsstoffer og plantevernmidler som vaskes vekk fra jordoverflaten og i drenering, og som ender ut i vassdrag og sjø der de er med på å redusere vannkvaliteten.
Særlig næringsstoffene nitrogen (N) og fosfor (P) er problematiske ved avrenning. Fosfor binder seg sterkt i mineraljord, og jorderosjon fører til avrenning av fosfor. Nitrogen lekker direkte ut fra jorda med vannet. Nitrogen og fosfor i ferskvann kan blant annet føre til uønsket algevekst, som igjen gir mindre oksygen i vannet og dårlige forhold for vannlivet. I tillegg kan flere algearter produsere algetoksiner, som er giftig for dyr og mennesker. Disse toksinene er påvist i flere ferskvann. Klimaendringene gir flere intense nedbørsperioder og mer nedbør, noe som øker faren for avrenning og jorderosjon. Tiltak for å holde jord og næringsstoffer på jordet er helt nødvendig. Mange miljøtiltak støttes av fylkene med Regionale miljøtilskudd (RMP). Sjekk hvilke tiltak som støttes i ditt eget fylke.
Fangvekster holder jord og næringsstoffer på plass etter høsting
Fangvekster beskytter jordoverflaten mot avrenning av jord og næringsstoffer, og binder overskudd av fosfor og nitrogen i vekstene slik at det ikke vaskes ut. Fangvekster kan dyrkes som underkultur i korn eller etter høsting av grønnsaker og poteter. Vekstene vil dekke og holde på jorda, og ta opp næringsstoffer etter at hovedveksten er høstet og gjennom vinter og frem til våren. Over bakken bremser plantemassen hastigheten på avrenningen og øker infiltrasjon. Under bakken gjør røttene jorda mer stabil og øker luftvekslingen.
Radkulturer som poteter og grønnsaker kan innebære mye åpen jord, avhengig av art, vekstrytme og lengde på vekstsesongen. Vekster med mye åpen jord er spesielt utsatt for erosjon og avrenning. Tidligkulturer er spesielt utsatt. Siltjord, bratte bakker og lange hellinger er kritiske faktorer. NIBIOs «program for jord- og vannovervåkning i jordbruket» viser at områder dominert av grønnsaksdyrking har i gjennomsnitt et tap på 10 kg nitrogen/daa. Dette er det dobbelte av kornområder, og skyldes intensiv drift med høyt gjødslingsnivå, mye jordarbeiding og tidlig høsting. Etablering av fangvekster etter høsting er viktig for å hindre erosjon. Seine grønnsaker høstes ofte så seint at fangvekster er mindre aktuelt. I tidlige kulturer er det veksttid nok til å etablere et plantedekke utover høsten som binder jorda. Fangvekter i tidlige kulturer er et viktig tiltak.
Det finnes mange ferdige fangvekstblandinger å få kjøpt, for eksempel Pionerblanding fra Felleskjøpet eller Strand nr. 61. Du kan også sette sammen din egen blanding, tilpasset ditt vekstskifte.
I Danmark undersøkte Notaris m.fl. i 2018 bruk av fangvekster sådd etter høsting av tidligpoteter. Nitrogentap fra poteter uten fangvekster var 12,3 kg N/daa sammenlignet med 5,2 kg N/daa med fangvekster. Nitrogentapene ble redusert alle år der fangvekster ble brukt, bortsett fra et år der fangvekstene etablerte seg dårlig.
Grasdekte vannveier og grasstriper i åker
Grasdekte vannveier og grasstriper kan etableres i områder hvor vann samler seg inne på skiftet for å hindre erosjon og avrenning på arealet. Grasdekket må være minst seks meter bredt for å ha god virkning i forsenkninger.
Potetfårer og grønsakssenger ligger gjerne i fallretningen, med stor fare for erosjon og tap av jord og næring til vassdrag. En grasstripe på tvers av fall og rader vil bremse vannet på vei nedover. For grasstriper på tvers av fallet er to meter tilstrekkelig. Dette er særlig aktuelt i dråg (forsenkninger), men det kan også være aktuelt der vann følger langs kanten av arealer. En slik grasstripe midt på skiftet kan virke upraktisk i radkulturer, men er et svært effektfullt tiltak, så ta en nøyere vurdering. Løft traktorredskapene når du kjører over grasstripen.
På NIBIOS karttjeneste (kilden.nibio.no) finnes det erosjonsrisikokart som kan brukes til planlegging av grasdekte vannveier og grasstriper. Her vises risiko for overflateerosjon i ulike erosjonsklasser, og hvor en kan forvente drågerosjon.
Grasdekt kantsone mot vann
En grasdekt kantsone skal stoppe jordpartikler på vei ut av jordet, særlig langs bekker og innsjøer. Sonene etableres i nedkant av jordet, eller andre steder hvor vannet renner ut av jordet. Det gis RMP-tilskudd per meter, med et minstekrav på seks meter grasdekt sone inne på dyrka mark. Målinger som er gjort har vist at renseeffekten av vegetasjonssonen er ca. 40 % ved fem meter bredde og ca. 60 % ved 10 meter bredde.
Det er ulike krav til RMP-tilskuddet hos statsforvalteren i ulike fylker, men ofte er det restriksjoner på gjødsling og sprøyting i sonene. Det kreves også stell gjennom slått eller beite. Grasdekt kantsone kan flere steder kombineres med blomstrende vegetasjon, og bli en sone for pollinerende insekter. Da kan ofte tilskudd til begge tiltak kombineres.
Fangvekster på vendeteig
Overkjøringene kan bli mange i potet- og grøntproduksjon, og faren for pakkeskader er stor. Pakkeskadet jord kan gi redusert vanninfiltrasjon, økt erosjon og overflateavrenning, og gi dårligere betingelser for plantevekst.
Det er ikke unormalt å la vendeteig, kjørespor og vanningsgater være uten kulturvekst. Mye kjøring ved anleggelse og flere gjødsling- og plantevernbehandlinger i løpet av sesongen gir mye pakking og oftest redusert produktkvalitet på vendeteigen. Det samme med kjørespor og vatningsgater i feltet. Tilsåing av disse områdene med en fangvekst er et enkelt, men effektfullt tiltak. I tillegg til å hindre avrenning, vil et plantedekke gi økt bæreevne og mindre jordpakking der det kjøres mye. Flere erfarer bedre jordstruktur og bedre avling på disse områdene påfølgende år.
Begrens jordarbeiding om høsten
Ingen jordarbeiding om høsten etter korn er et effektivt tiltak mot avrenning. I grønnsaksdyrkingen er problemstillingen litt annerledes. Her gir selve innhøstingen en jordarbeiding, spesielt etter seine grønnsaker. Etter høsting av seine grønnsaker og poteter bør derfor arealene pløyes, for å sikre bedre infiltrasjon. Seine grønnsaker og poteter bør en derfor unngå å dyrke på de mest erosjonsutsatte områdene.
Riktig gjødsel på rett sted til rett tid
Gjødsling er en forutsetning for matproduksjon. Gjødslingsplanen din skal legge grunnlaget for god avling, og samtidig begrense næringsstoffer på avveie gjennom avrenning til vassdrag eller tap til luft. I gjødslingsplanleggingen bør du vurdere hva som er beste gjødseltype til din jord og det du dyrker, planlegge en delgjødslingsstrategi, velge rett tid for spredning samt vurdere gjødslingsmetode og presisjonsgjødsling.
Behovet for fosfor bør tildeles ved radgjødsling ved såing/planting. Gjødsling med fosfor som blir liggende på overflaten bør ikke tilføres i noen kulturer, uansett fosforinnhold i jorda. Fosfor som ligger på overflaten er svært lite tilgjengelig for planterøttene, og har stor risiko for avrenning. Eventuelt behov for fosfor i sesong bør tildeles med flytende bladgjødsling.
Delgjødsling vil si å gi en redusert grunngjødsling, og gi resten av gjødselbehovet ved en eller flere delgjødslinger senere i vekstsesongen. Delgjødsling gir mulighet til å justere gjødselbehovet etter årsvariasjoner i vær og vekstforhold. Med delgjødsling kan en oppnå god kvalitet og avling, med minst mulig næringsstoffer på avveie. Det finnes flere verktøy som kan brukes til å vurdere behovet for delgjødsling i sesongen. Yaras N-tester og N-sensor kan måle opptak av nitrogen. Forsøk utført av NLR viser at nitrat-strips for måling av nitrat-N i jorda er en pålitelig hurtigmetode for vurdering av nitrogentilførsel og råd om eventuell tilleggsgjødsling til grønnsaker. Til potet er det utarbeidet normkurver for nitratinnhold i ulike sorter til ulike tider i vekstsesongen. En håndholdt Horiba Laquatwin-måler kan brukes til å måle innhold av nitrat i plantesaft.
Variabel gjødsling er en form for presisjonsgjødsling der næringsstoffene fordeles med bakgrunn i ulike vekstforhold på et skifte. Ved lik gjødselmengde på hele skiftet vil en på noen områder gi overskudd av næringsstoffer, mens andre områder vil få underskudd. Overskudd av gjødsel vil redusere den økonomiske avkastningen, og øke avrenning av næringsstoffer som nitrogen til miljøet. Underskudd av gjødsel kan gi redusert avling og inntekt. Ved å variere gjødselmengden innad på et skifte vil en treffe plantenes behov for næring på et større areal. Tildelingskart kan lages i programmene CropSAT eller Atfarm.
En god gjødselstrategi er lite verdt dersom gjødselsprederen ikke gir ut gjødselmengden en ønsker. Det er viktig å kontrollere at spredere brukes riktig. Finn riktig turtall og hastighet i fabrikantens spredetabell. Juster spredevinger og still inn riktig høyde på sprederen ute på skiftet. Et kantsprederaggregat på gjødselsprederen er vist å være en lønnsom investering, og gjør at du kan gjødsle helt ut til skiftegrensen, men ikke utenfor.
En sjekk av spredebilde på gjødselsprederen kan også være lurt. Dette kan sjekkes med testsett bestående av bakker og målebeger. Plastbakker plasseres på tvers av kjøreretningen med jevn bredde. Dersom gjødselsprederen er innstilt på 12 meter, skal bakkene fordeles jevnt på 12 meters bredde. Deretter kjøres det i sløyfe over arealet med plastbakker 3 ganger, før bakkene tømmes i målebeger. Dersom gjødselsprederen har et jevnt spredebilde skal målebegerne inneholde samme mengde gjødsel. NLR har utstyr for sjekk av spredebilde, kontakt gjerne din rådgiver for en enkel test og hjelp til innstilling av spreder.
En flat tildelt gjødselmengde er nesten alltid feil. Resultatet kan se slik ut. Ved tildeling av et snittbehov for åkeren på 4 kg N/daa, vil 13% av åkeren ikke ha behov for nitrogen og gjødslingen er bortkastet, 27% av åkeren vil få for mye gjødsel, 20% av åkeren vil vå riktig mengde gjødsel og 40% av åkeren vil få for lite gjødsel.
Slik kan et biomassekart og forslag til variabel tildeling av nitrogen se ut i Atfarm. Biomassekart i bakgrunnen viser lavere (grønn) og høyere (blå) vekst. Her ble delgjødsling med nitrogen tildelt med variabel mengde fra ca 0-2 kg N/daa.
På NIBIOS karttjeneste Kilden finnes det erosjonsrisikokart som kan brukes til planlegging av grasdekte vannveier og grasstriper. Her vises risikokart over hvor det er sannsynlig at drågerosjon oppstår. På flyfoto ser vi at det har skjedd drågerosjon på dette skiftet. Klipp fra NIBIOS karttjeneste Kilden.
Denne artikkelen er skrevet som en del av Norsk Gartnerforbunds Bærekraftsprosjekt som vil bidra til informasjonsarbeid og veiledning for et mer bærekraftig landbruk. Prosjektarbeidet består av «Bærekraftshåndboken», spesielt rettet mot norsk gartneri- og hagebruksnæring. Underveis publiseres artikler som skal gjøre næringsaktører mer bevisst egen miljøpåvirkning og inspirere til konkrete tiltak. Prosjektet er støttet med midler fra Landbruksdirektoratets klima- og miljøprogram.