Bevaring og tilrettelegging av naturmangfold

Pollinerende innsekter

Pollinerende insekter fikk i 2017 en egen nasjonal strategi. Grunnen til dette er at man har sett en kraftig nedgang i antallet insekter. De pollinerende insektene er spesielt viktig for matforsyning og videre plantevekst. Landbrukssektorens forpliktelser i strategien er å øke kunnskapen om praktiske løsninger og tiltak i jordbruket, stimulere til pollinatorvennlige driftsformer og legge til rette for ivaretaking og skjøtsel av gode leveområder.  

Pollinerende insekter er ikke bare bier og humler (som også er en bie). Sommerfugler, fluer og biller gjør også en viktig jobb. Forskjellige planter har forskjellig utforming og trenger derfor hjelp av forskjellige typer av insekter. Noen planter krever insekter med lang tunge og noen krever de som er gode til å kravle rundt på blomsten. I Norge har mer enn 800 eller 22 % av alle truete eller nær truete arter en betydelig andel av sine bestander i dagens jordbrukslandskap eller i restene etter tidligere tiders jordbrukslandskap (Fjellstad m.fl. 2010). Det er kanskje derfor spesielt viktig å se på tiltak for de pollinerende insektene i slike områder.  I dag snakkes det mye om begrepet «økologisk intensivering». Det betyr at man gjør tiltak for å bruke fornybare ressurser, minimere bruk av energikrevende kunstgjødsel og på andre måter prøver å tilnærme sin drift til naturlige økologiske prosesser. I dette inngår tilrettelegging for pollinerende insekter.

Fordelene med tiltak som legger til rette

Tilrettelegging for pollinerende insekter er et tiltak man gjør fordi man ønsker å være del av «naturdugnaden», men naturlig nok viser studier at økt innsats for de pollinerende insektene gir økte avlinger av produksjoner som er avhengig av pollinering. Verdien av pollinering er på verdensbasis anslått til å være 153 milliarder euro årlig. I Sverige har man anslått en verdi mellom 189 og 325 millioner kroner. Og da har man ikke regnet med de ville pollinerende insektene. Det er også vist at jo større mangfold av insekter man har desto større effekt får man. Store monokulturer kan fungere som en barriere for insektene til å komme seg videre, så skal man få mest uttelling for innsatsen kan det være en fordel å vurdere om tidligere store områder kan deles, og om man kan lage korridorer med insektvennlige planter mellom produksjonsarealene (se også avsnitt Plantehelse etter naturens metoder om å anlegge nyttedyrbanker).

Fler og fler forbrukere ønsker at maten og varene de kjøper skal være mest mulig natur – og miljøvennlig. Tilrettelegging for pollinerende insekter er derfor også et viktig markedsføringstiltak for bedriften opp mot konsumentene.   

Noen første tiltak i bedriften

1. Bli med og kartlegg: Norge trenger mye kunnskap om hvilke insekter vi har og hvor de er. De som jobber i grønne omgivelser, er tett på og kan følge med. Det er mulig for alle å registrere de insektene man finner i Artsobservasjoner. Artsdatabanken bruker Artsobservasjoner til sitt kunnskapsgrunnlag, som igjen er myndighetenes grunnlag for beslutninger.

• Finn verdifulle områder på eiendommen: Insektene krever mat, bosted og korridorer for å komme seg videre til andre gode leveområder. Derfor er kantarealer og striper mellom jorder ekstra viktig. Gammel kulturmark er også viktig å holde i hevd. Kartlegging og planlegging er avgjørende. Hovedregel er at jo mer sammensatt desto bedre. Det vil si jo flere forskjellige planter man legger opp til med et spenn i blomstringstid, og jo flere arealer med kort avstand man kan få til desto bedre er det. Mange mindre arealer nært hverandre kan fylle samme funksjon som et stort areal (eller bedre). Da kan områdene også bli mer variert når det gjelder mat og bosteder for insektene.

• Unngå plantevernmidler og gjødsling på arealer som allerede ligger til rette for pollinerende insekter: For å få RMP midler (se nedenfor) er det et krav at plantevernmidler og gjødsling unngås på tilrettelagte arealer og det forutsettes også implisitt i flere tilskuddsordninger. Forskrift om plantevernmidler (2015)  pålegger at man skal sette seg inn i og anvende generelle regler for integrert plantevern i produksjonen. Grunnen til at plantevernmidler ikke skal brukes er sannsynligvis opplagt. Gjødsling på arealer der insektene lever og frodes vil endre artssammensetningen i planter fra de som ønsker næringsfattig jord til rik jord, og det er bland artene som ønsker næringsfattig jord vi ser det største utvalget av planter som insektene foretrekker.   

Praktisk tilrettelegging for pollinerende insekter

Det finnes mye god informasjon om hvordan man gjør, og hva man skal tenke på.

• NLR har skrevet en informativ artikkel om insekter og hvordan man kan tilrettelegge landbruksareal. Artikkelen finner du her: Pollinerende insekter – gode tiltak.
• NIBIO har laget en oppskrift på etablering av blomstereng i Innlandet.

Tilskuddsordninger

1. Regionalt miljøprogram (RMP)
   Fylkesvise ordninger som behandles av kommunen. Alle landbruksforetak som er berettiget til produksjonstilskudd kan søke. RMP er delt i åtte miljøtemaer: Kulturlandskap, Biologisk mangfold, Kulturminner kulturmiljøer, Friluftsliv, Avrenning til vann, Utslipp til luft, Plantevern og Miljøavtale. Det er fylkene som lager sine regionale miljøprogram og utefra dette gjør man en prioritering av tilskuddssatser. Søknadsfrist 2020 var 15. september. Dette kan variere fra år til år og fylke til fylke.Instruksjonsvideo til hvor du finner søknad og hvordan søknaden fylles ut finner du her: http://guidecloud.se/landbruksdirektoratet/188.guide
   
2. Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler)
   Kommunene lager retningslinjer/tiltaksstrategier og behandler/innvilger tilskudd. Det er først og fremst skjøtselstiltak som dekkes av ordningen. Du kan lese mer om tilskuddsordningen i rundskriv 2020-12: https://www.landbruksdirektoratet.no/no/miljo-og-okologisk/spesielle-miljotiltak/om-tilskudd-til-spesielle-miljotiltak-i-jordbruket/regelverk
   
3. Tilskot til naturarv og kulturlandskap (Kap. 1420 post 81): Tilskot til tiltak for ville pollinerande insekt

Forvaltes av Miljødirektoratet og man søker gjennom deres elektroniske søkesenter: https://soknadssenter.miljodirektoratet.no/

Søknaden skal rettes til det fylke man bor i. Målgruppe for ordningen er grunneiere, privatpersoner, lag og foreninger på lokalt og regionalt nivå, landsdekkende organisasjoner, kommuner og institusjoner. Tiltak man kan få tilskudd til er: Restaurering av leveområder, skjøtsel, etablering av leveområde (for eksempel areal for yngling, matsøk og skjul), fjerning av fremmede organismer, tilpassa driftsform i jordbruket og informasjon. Søknadsfrist 2020 var 15. januar.

Gode lenker for deg som vil lese mer

Pollinerende insekter gir bonden større avlinger

Kunnskapsstatus for insektpollinering i Norge

Kulturlandskapet og utvalgte naturtyper

Kulturlandskapet har gitt oss et unikt biologisk mangfold. Det unike til forskjell fra andre områder vi forbinder med mangfold er at det bare er den menneskelige skjøtselen som kan opprettholde mangfoldet. Slåtteng, beitemark, kystlynghei og lauveng er alle eksempel på viktige kulturmarker. For mange av våre sjeldne og mest ømfintlige planter er kulturmarken helt avgjørende og dette knytter seg også til dyrelivet, ikke minst de pollinerende insektene. Ifølge Miljødirektoratet er 24 % av alle truede arter knyttet til kulturlandskapet. Det finnes i dag 46 utvalgte kulturlandskap i jordbruket med spesielt store natur- og kulturverdier. Landbruket har altså en nøkkelrolle med stort ansvar. 

«Utvalgte kulturlandskap i jordbruket» er en satsing mellom Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet for å bidra til å bevare kulturlandskapet. Her er det mulig å søke om tilskudd til investeringer. Dette kan være istandsetting av verneverdige bygninger, restaurering av et kulturlandskap og lignende.  Noen kommuner gir også driftstilskudd, for eksempel til årlig skjøtsel. Fra 2020 har kommunene ansvaret for forvaltning av tilskuddsordningen. På landbruksdirektoratets nettside finnes en god beskrivelse av hvordan man søker om tilskudd.

Noen naturtyper er i dag så sjeldne og truet at de har fått status som utvalgte naturtyper. I dag har vi åtte utvalgte naturtyper: kystlynghei, hule eiker, kalklindeskog, kalksjøer, åpen grunlendt kalkmark, olivinskog, slåttemark og slåttemyr. Det er ikke bare utvalgte naturtyper som kan være truet. Artsdatabanken har utarbeidet en rødliste for naturtyper og natur som i denne liste er klassifisert som kritisk trua. Sterkt trua eller sårbar anses også som truet natur. Har man en utvalgt naturtype eller natur som etter rødlisten anses som truet på eiendommen er det mulig å søke tilskudd for bevaring. Her kan man søke om tilskudd til utarbeidelse av skjøtsels- og tiltaksplaner, nødvendig utstyr til tiltak, skjøtsel og vedlikehold, gjerding, kartleggings- og overvåkingstiltak og utarbeidelse av informasjon om naturtypen. Det gis også tilskudd til høstingsskog. Man kan lese mer om ordningen på nettsiden til Miljødirektoratet.

Skadelige fremmede arter

Definisjonen av en fremmed art er «en art som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde», det vil si utenfor det området arten kan spre seg til naturlig uten hjelp av mennesker.»

Det er mye som truer vår natur. Naturpanelet i FN (IPBES) har rangert skadelige fremmede arter som den 5. største trusselen i dag. Fremdeles er arealendring og fragmentering det som truer naturen mest, men med pågående klimaendringer er det forventet at trusselen fra skadelige fremmede arter kommer å øke.  

Det som er viktig å vite er at en fremmed art ikke er det samme som en skadelig art. Ordet fremmede forteller at arten opprinnelig hører hjemme et sted og har blitt flyttet med menneskelig hjelp til et annet. Begrepet fremmede art er altså et nøytralt begrep. Mange foretrekker nå å kalle det for introduserte arter istedenfor fremmede arter fordi ordet «fremmede» har fått en misvisende negativ klang.  En art går over til å være skadelig når den påvirker mangfoldet av økosystemer, naturtyper, arter og gener negativt. Eksempler på skade kan ifølge Miljødirektoratet være at arten endrer strukturen på naturtyper, fortrenge arter som finnes naturlig på stedet (ved konkurranse om næring eller leveområder), krysser seg med arter som finnes naturlig på stedet eller er bærer av parasitter og sykdommer. At arter direkte parasitterer på naturlig hjemmehørende arter eller spiser hjemmehørende arter kan også gjøre stor skade. Ikke minst kan skadelige fremmede, sopper, virus og bakterier forårsake stor skade direkte gjennom å spre sykdom. Det som er spesielt med de fremmede/introduserte artene i denne sammenheng er at de ikke tilhører vår natur og derfor ikke har de begrensende mekanismene ved seg som naturlig hjemmehørende arter har. Dette gir dem et mulig konkurransefortrinn. Hvor god en art er å benytte seg av dette fortrinn kommer an på egenskapen til arten.  

Et av de mest kjente eksempel på skadelig fremmede art er brunsneglen. Det lever mange snegler i Norge. Mange dyr spiser snegler og dermed begrenses antallet snegler av seg selv. Så kom brunsneglen til Norge på 80-tallet, og ingen andre dyr ville spise denne. Brunsneglen kunne altså formere seg uforstyrret, og formerer seg gjør den! En brunsnegl kan legge opp til 400 egg i sesongen. At det ble mange brunsnegler hadde kanskje ikke vært så farlig i seg hvis de ikke hadde hatt en så stor appetitt. Brunsneglen spiser så å si alt den kommer over. Brunsneglen kan også krysse seg med vår sorte skogsnegl og lage levedyktig avkom. I senere tid har man i tillegg begynt å mistenke at brunsneglen kan bidra til å spre plantesykdommen Phytophthora (greindreper). Her er det altså flere egenskaper ved brunsneglen som gjør at man kan definere den som en skadelig fremmed art med resultat: Konkurranse om mat, konkurranse om leveområde, evne til å krysse seg med hjemmehørende art og mulig sykdomsspreder, samtidig som den selv ikke har noen naturlige fiender i norsk natur. Fakta om brunsnegl

Fremmede skadelige arter – hvilke er de?

Vi har lenge hatt et regelverk mot planteskadegjørere: Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Den andre forskriften Forskrift om fremmede organismer kom først i 2016. Dette er to regelverk som omhandler det samme, nemlig skadelige fremmede organismer. To sider av samme mynt. Forskjellen mellom regelverkene er at forskriften om planter og planteskadegjørere i første omgang fokuserer på den skade organismene kan påføre våre produksjoner og forskrift om fremmede organismer fokuserer på den skaden organismene kan påføre naturen. Dette er naturlig en glidende overgang. Pærebrann gjør for eksempel skade i produksjonen, men også om den kommer ut i naturen. Det finnes all grunn til å se regelverkene under et.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved skadelige fremmede arter i Norge er stor og det brukes mange millioner i bekjempelsestiltak. Rotenonbehandling mot lakselus er et eksempel, men mesteparten av disse pengene går til bekjempelse av planter. Det er muligens en av grunnene til at planter har fått stor plass i regelverket om fremmede organismer.

Nyttige, skadelige, fremmede og hjemmehørende

At en art er fremmede er ikke det samme som at den er skadelig. Hva som er en nyttig eller skadelig, kommer i stor grad an på kontekst og lokalisering.   

Biologisk bekjempelse med nyttedyr er som kjent en vanlig bekjempelsesmetode. Flere av disse kan være fremmede. Så lenge de kun lever i veksthuset er de en stor tilgang, men hvis de kan etablere seg i naturen kan de i verste tilfelle gå over til å bli skadelige. Harlekinmarihønen et godt eksempel på en art man mente skulle være nyttig, men endte opp som skadelig. Den ble opprinnelig satt ut i Europa fordi den har en enorm appetitt på bladlus og man tenkte den kunne fungere som et nyttedyr i bekjempelsen. At harlekinmarihønen i tillegg skulle vise seg å ha en minst like stor appetitt for hjemmehørende marihøner og andre ønskede småkryp ble en ubehagelig oppdagelse (Faktaark harlekinmarihøne). Nå regnes den som en av våre verstinger.

Mange av våre grøntanleggsplanter fyller svært viktige funksjoner i bymiljø. Et eksempel er planter som etablerer seg fort og dekker godt slik at ugress holdes nede (som igjen reduserer vedlikeholdskostnader og bruk av kjemiske midler). I byen er de altså svært nyttige, men hvis de kommer seg ut i naturen og begynner å fortrenge den naturlige vegetasjonen der går egenskapen god dekkevne over fra å være nyttig til skadelig.

Fremmede er altså ikke definisjonen av skadelig, og «hjemmehørende» trenger heller ikke være definisjonen av ikke skadelig. I Artsdatabankens Fremmedartsliste kan man lese følgende om planten burot: «Burot (Artemisia vulgaris) er trolig ikke en fremmedart, men hjemlig. Den er notert av flere kilder før 1800 og faller dermed, uansett opphav, utafor rammene for dette prosjektet. Artemisia-pollen er vanlig i svært tidlige postglasiale avsetninger (eldre enn 10.000 år) i Norge, og dette er en kandidatart.» Buroten er altså så hjemmehørende i Norge som den kan bli. Samtidig er det nok ingen som ikke har sett hvordan den breier seg og konkurrerer med andre planter. I tillegg er den svært allergifremkallende. 

De fleste fremmede artene kommer til Norge som blindpassasjerer med mange innførselsveier. Vanlig følger de med planteimport med tilhørende vekstmedier, ubehandlet emballasje av tre og via transportmidler (bil, lastebil, båt osv). Mange av blindpassasjerene gjør ingen skade i naturen, men hvis de gjør det kan følgene bli katastrofale. Blindpassasjerene fyller ingen som helst funksjon, hverken for mennesker eller naturen. Så med sikkerhet kan vi konstatere at ingen av dem velkommen til Norge uansett om de gjør skade eller ikke.

Mattilsynet gjennomførte i 2018 og 2019 OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter». Resultatet viste funn av nematoder i 100% respektive 89% av prøvene og Phytophthora i 35% respektive 37,6 % hvert av årene. Undersøkelser som viser hvor mange blindpassasjerer som følger med på lasset er også gjort av flere, bland annet av organisasjonen NINA «Millioner av blindpassasjerer til Norge med hageplanter». NGF har også medvirket i undersøkelser, bland annet til et masterarbeid i 2006.

Forskrift om fremmede organismer har stort søkelys på planter. Her det i vedlegg 1 listet opp planter som myndighetene har forbudt å importere, handle med og plante ut. Fra 1.1.2021 ser denne liste slik ut:

• Prydstorklokke Campanula latifolia macrantha
• Sølvarve Cerastium biebersteinii og Filtarve Cerastium tomentosum
• Kjempespringfrø Impatiens glandulifera
• Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzium
• Tromsøpalme Heracleum persicum
• Gravbergknapp Phedimus spurius * (unntatt grønne tak. Søknadsplikt grønne tak i områder med grunnlendt kalkmark)
• Sibirbergknapp Phedimus hybridus*(unntatt grønne tak. Søknadsplikt grønne tak i områder med grunnlendt kalkmark)
• Sandlupin Lupinus nootkatensis
• Jærlupin Lupinus perennis
• Hagelupin Lupinus polyphyllus
• Parkslirekne Reynoutria japonica
• Kjempeslirekne Reynoutria sachalinensis
• Hybridslirekne Reynoutria xbohemica
• Kanadagullris Solidago canadensis
• Kjempegullris Solidago gigantea
• Rynkerose Rosa rugosa
• Høstberberis Berberis thunbergii
• Sprikemispel Cotoneaster divaricatus
• Dielsmispel Cotoneaster dielsianus
• Blomstermispel Cotoneaster monopyrenus
• Alpegullregn Laburnum alpinum
• Gullregn Laburnum anagyroides
• Balsampoppel Populus balsamifera
• Alaskakornell Swida serica
• Grønnpil Salix x fragilis

Selv om skadepotensialet hos planter kan variere utefra lokalisering, er feil plante på feil plass (dvs ugress) aldri en ønskelig ting. Det er ikke noe krav i forskriften om at man må fjerne/bekjempe de arter som står på forbudslisten, men om de ikke fyller en funksjon der de står bør de fjernes for å unngå eventuelle fremtidige problem. Dessuten; jo større omfang av artene desto større bekjempelseskostnader blir det hvis det etter hvert vil komme et pålegg. Virksomhetene i gartneri- og hagebrukssektoren ligger ofte landlig til og det er til naturen vi ikke ønsker å tilføre nye arter som endrer sammensetningen i økosystemene. De tiltak man gjør på egen grunn kan derfor ha stor betydning for utviklingen i naturen. For noen av artene som har blitt forbudt finnes det utarbeidede fakta ark som beskriver bekjempelsesmetoder. For noen finnes det ikke.

Fordelene med at et ugress blir karakterisert som en skadelig fremmed organisme er at det åpner for noen tilskuddsordninger.

Tilskuddsordninger

1.  Tilskudd til tiltak mot fremmede organismer
   Målet med tilskuddsordningen er tiltak mot fremmede organismer, under dette informasjon og kartlegging. Målgruppen er regionale, nasjonale og internasjonale frivillige organisasjoner, institusjoner og private virksomheter.  Offentlige aktører er ikke i målgruppa for ordningen. Her kan en søke.
2. Regionalt miljøtilskudd
   Alle landbruksforetak kan søke tilskudd for å gjøre miljøtiltak på egen gård eller leiejord. Hvert fylke har et eget miljøprogram med et utvalg miljøtiltak du kan få tilskudd for å utføre. Tiltakene blir bestemt ut i fra hva Fylkesmannen ser på som de største miljøutfordringer i sitt fylke. https://www.landbruksdirektoratet.no/no/miljo-og-okologisk/regionalt-miljotilskudd/om-regionale-miljotilskudd
   
3. SMIL-midler
   Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) handler om å gjennomføre miljøtiltak utover det som forventes av vanlig jordbruksdrift. Formålet med SMIL er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket.
   https://www.landbruksdirektoratet.no/no/miljo-og-okologisk/spesielle-miljotiltak/om-tilskudd-til-spesielle-miljotiltak-i-jordbruket#hva-er-smil-

Det har blitt utarbeidet en Tiltaksplan bekjempelse av fremmede skadelige organismer som beskriver nærmere alle de tiltak myndighetene planlegger i arbeidet. Her ønsker man bland annet å utvikle nye veiledere til aktsomhetsplikten i forskriften og til massehåndtering. Det er også et ønske om å tilrettelegge for økt tilgjengelighet av «stedegne» karplanter. Foreløpig finnes det ikke noen god definisjon på hva myndighetene legger i ordet «stedegen», men det handler om at plantene skal ha sin opprinnelse så nært som mulig til det sted der de skal brukes.

avfall biogass biokull energi fyring hagebruk jord jordbruk kjøling kompost landbruk oppvarming plantevern sykdom